tillfällighetens katedral PROSJEKT TÅRNET,

Margareta Bergman og Liv Zachrisson viser et felles stedsspesifikt prosjekt med tittel tillfällighetens katedral. Det audio-visuelle arbeidet vises i en nedlagd Trafostasjon på Dikemark i Asker. Prosjektet tar utgangspunkt i Harry Martinsons epos Aniara. Det handler om et romskip som kommer ut av kurs, og reiser videre i tomhet. På skipets reise fra jorden omskapes det til en plass for andlighet og eksistensiell utsatthet.

Sammen vever de en åpen fortelling med Tårnet som hovudaktør. Deres arbeider flettes sammen til en uforutsigbar helhet. Tilfeldighet råder. Med frie assosiasjoner utfordres fornemmelser av tid og rom, i et grenseland mellom kropp og ånd. Margareta Bergman arbeider fotobasert, og Liv Zachrisson med objekt, tegning og lyd.

Bergman og Zachrisson har fulgt hverandre siden Kunst og Håndtverkskolen, delt fellesatelier, og senere Statens Kunstakademi. Dette er første gang de stiller ut sammen.

Margareta Bergmans arbeider preges av improvisert kontinuitet i spenningsfeltet mellom distraksjon og konsentrasjon. Hun arbeider med en saklighet som ikke er dokumentarisk, men heller mental og poetisk, der hun utnytter tilfeldighetene.

https://margaretabergman.squarespace.com/

Liv Zachrisson arbeider ut fra en kroppslig bevissthet, en følelse av at kroppen leder prosessen, en kroppslig hukommelse. Hennes arbeider beveger seg i motsetninger i spennet mellom det strenge og det frie, det skarpe og det uklare, det mørke og det lyse.

https://www.livzachrisson.no/

Liv Zachrisson driver (den gamle trafostasjonen på Dikemark) Tårnet som et kunstprosjekt, Prosjekt Tårnet. Den første utstillingen ble gjennomført høsten 2022.

...»Trafotårnet er overgitt og ender som et kunstprosjekt, og da har det fått en ny rolle; det som nå omfordeler spenningen er ikke en trafomaskin, men det som en kunstner greier å få ut av det, og hun omfordeler strømmen videre til å bli en helt annen type av strøm, den er ikke elektrisk, eller den er elektrisk på en helt annet måte som ikke kan måles i volt, den kan bare måles i et mål som er uten mål, det er kunstens mål, den måles ikke i en standard, og den måles ikke i hvor mye vi fatter, men heller ikke i det ufattbare, det måles i det umålelige, for det er ingen som vet hva dette kan være; vi må bare tenke at vi vet like mye eller like lite som hun som er kunstneren bak dette vet»...

alt faller av Ole Robert Sunde om utstillingen alla kroppar faller, Prosjekt Tårnet.