Porselen og collage

Foto: Dorthe Søndergaard og Hilde Cathrine Kjepso

Gratis

Hjertelig velkommen til utstillingen URO og LY ved Dorthe Søndergaard og Hilde Cathrine Kjepso.

Åpning lørdag 28. november kl. 14:00.

Det blir trompet og trekkspill ved Lyndon Riley og Lars Henrik Johansen.

Lett servering.

 

Øvrige åpningstider:

Søndag 29.11. kl. 13–16.

Onsdag 02.12. kl. 15–19.

Lørdag 05.12. kl. 13–16.

Søndag 06.12. kl. 13–16.

Utstillingen kan også besøkes etter avtale, kontakt Johanna Zwaig, tlf. 93612562.

 

Støttet av Asker kommune.

 

//

DORTHE SØNDERGAARD skriver:

Dorthe Søndergaard har utdanning innen design og kunsthåndverk, og med stor styrke og kjennskap til materialet vil hennes verk i utstillingen ta utgangspunkt i materialitet og sanselighet.

Mange av arbeidene er utført i porselen som er bearbeidet så tynt og skjørt at de er i bristepunktet mellom å eksistere og ikke eksistere. Ofte satt sammen med elementer fra naturen, som tang, grener og kvister kommenterer hun det menneskeskapte og naturlige.

Porselensobjektenes form, begynnende med egget, kan gi assosiasjoner til jordkloden, månen, solen, vepsebol, kokong eller maneter fra havet, og refererer til fruktbarhet, liv og beskyttelse. Verkene kan minne oss om hvor sårbart livet er, og hvor fort noe kan gå i tusen knas. Det samme gjelder den verdenen vi lever i, hvor krig, AI, forurensning, klimaforandringer og forsvinning av vegetasjon, dyr og planteliv, alle påvirker hvor sårbar vår eksistens er.

Porselenet har mange kvaliteter. I utstillingen er det transparent, tynt og lett. Materialets rene hvithet gir en følelse av noe magisk når lyset skinner gjennom det tynne og lette godset. Denne særegenheten har fascinert oss i århundrer. Selv i dagens verden av uendelige materialmuligheter, står porselenet fremdeles i en særstilling. Disse kvaliteter ved porselenet utnytter Dorthe maksimalt i sin kunst.

//

HILDE CATHRINE KJEPSO skriver:

Hulen er lang og smal. Den har kun ett vindu, det er bueformet. Vinduet er nesten like stort som hele endeveggen og utenfor er det en vollgrav. Hulen er trygg. Hulen er leiligheten.

Kjellerstuen på 80-tallet hadde også en buet åpning. Folk sa den var harry, men onkelen min sa den var italiensk.

Noen tiår frem i tid og man har bodd i Convento dei Cappucini 3 ganger på under 10 år. Cappuccini-klosteret er et munkekloster fra 1500-tallet i fjellandsbyen Tolfa utenfor Roma. Her kryr jo av buer og arkader. En slags visuell connessione. Klosteret huser ikke lenger munker, men de små cellene er intakte og det er her man bor, i hver sin lille munkecelle. Beskyttet, som del av en større enhet. Å ha tak over hodet, et rom til å skape og si det man vil og et rom som er trygt, 'A room of one's own' som Virginia Woolf sa. Denne siste gangen i klosteret bor det én kvinne i hver celle.

Man merker fellesskapet med kvinnene gjennom boform og de daglige rutinene de har sammen. Også i et større perspektiv og i solidaritet med dem som ikke har et slikt rom. 'Siamo tutte sorelle' - vi er alle søstre.

Den romerske buen 'the arch' er brukt som symbol på husrom, ly og beskyttelse. Den enkle bueformen er også symbol på menneskets første bosted med tak, hulen. Både bueåpningene i Italia og min egen hule i murbygget fra 1905 - som jo også har en bue, er vist som to serier i utstillingen. På en murvegg i Tolfa var det klistret opp en plakat om en konsert som var long gone, en del av denne ble tatt med og er brukt i de fleste Arch-collagene, en liten del av Italia og landsbyen.

Hule-serien er leilighetens nøyaktige mål forminsket.

Fun fact. Førsteutgaven av 'A room of one's own' av Virginia Woolf (1929) hadde en bue som illustrasjon på coveret (Illustrasjon Vanessa Bell, Virginias søster).

I det smale rommet i utstillingen i CELLARCUBE ligger maleriet 'Cultural heritage Puzzle sleeping rug (Wherever I lay my mat thats my home)' med et mønster av 120 bunads-bringkluter satt sammen til en gulvmatte. Det fragmenterte mønsteret er basert på grunndesignet av bringkluten, den løse delen på en Hardangerbunad mellom vest og skjorte. Her også kvinnefellesskapet med linjer bakover i historien - med tanter og oldemødre som vevde tepper og sydde bunader. Linjer som går fra kvinne til kvinne i alle kulturer og utgjør et fellesskap gjennom det å skape. Enten man har 'a room of one's own' eller ikke.

//

Veibeskrivelse:

CELLARCUBE ligger i det store, hvite trehuset i KulturHagen, rett bak Søndre Borgen Helsehus, med egen inngang fra hagen. Man kan ta lokalbuss 281 fra Asker stasjon til Borgen skole, 4 min., eller spasere på gangvei via Kjonebråten, ca. 20 min. Togbillett fra Oslo gir overgang på bussen.

→ Her kan du lese mer om aktiviteten

Mer om CELLARCUBE