Vises 16. november 2024 - 12. januar 2025

Åpent onsdag - søndag 12 - 16

GRATIS og åpent for alle.

KUNSTNERISK URKRAFT

Olav Ringdals arbeider dirrer av energi utsløst av spenning mellom orden og kaos. Som kunstner representerer han en urkraft som gjennom hele sin virksomhet har utfordret tilvante estetiske forestillinger som hva som er skjønn, harmonisk og god form.

Utgangspunktet er ofte en presis geometrisk form, som blir spaltet opp, vridd, vrengt, kastet rundt på og etter hvert vokser til et komplekst konglomerat av uten å gå i oppløsning. En ordinær, kjedelig firkant eller en sirkel, forvandles gjennom disse permutasjonene til en interessant og levende form. Det er en balansegang på slakk line; Det krever en kontroll av virkemidler som er ytterst krevende.

Ringdal studerte på 1980 -tallet ved kunstakademiene i Trondheim og Amsterdam og hadde studieopphold i Berlin. Han utviklet sin profil i et miljø der dekonstruksjonen av modernismen fyrte opp under diskusjoner som dreide seg om maleriets videre skjebne og implosjonen av medier. Ringdal ble preget av en tid som åpnet for at kunst som baserte seg på å arbeide i flaten og tredimensjonal skulptur var i ferd med å brytes ned under inntrykk fra performance og installasjon. Dialektikken mellom forståelsen av visuell kunst som god form og kunst som kommunikasjon sto i brennpunktet. Viljen til å utforske symboler og skape nye og personlige fortellinger presset seg fram. Han tilhører den siste analoge generasjon, før informasjonsteknologi, digitalisering og skjermbasert kunst tok overhånd.

Når Ringdal inntar Trafo med en utstilling som kretser om «Rotvelt» som fenomen og forestilling, tar utstillingen opp i seg kunstnerens forhistorie på samme tid som vi aner at rotvelt er et symbol på vår egen tid. Hva man kunne tro var stabile verdier og rammer for tilværelsen veltes. I utgangspunktet er en rotvelt et tre som er blåst overende, så roten reiser seg vertikalt, mens stammen ligger nede.

Treet som velter er et drama som kan tolkes i mange retninger; Symboliserer treet livet som går over ende; er det tilværelsen som blir revet opp på rot eller er det en kamp i naturen der treet må gi tapt for en kraft som er sterke enn seg selv? Tolkningene kan strekkes til å gå rett inn i den aktuelle debatt om identitet; har mennesket røtter eller føtter? Det å slå rot er i det perspektivet forbundet med et ønske om stabilitet og orden, mens det å slå rot for andre er uttrykk for stillstand og åndelig latskap. Rotvelten har på samme tid en dimensjon av noe sårbart og utsatt, men varsler også om forandring og nye muligheter. Et veltet tre er i naturen hjem for nytt liv.

Tekst av Øivind Storm Bjerke

Les mer: www.trafokunsthall.no